Jeg har i den siste tiden hatt tett oppfølging av min psykolog og min mann. Det ble slik at jeg ble tvunget til å innvie mannen min i selvmordstankene mine.
Nå er det et massivt press fra min mann og min psykolog for å gå med på å legge meg inn. Jeg har vært innlagt på psykiatrisk avdeling 2 ganger før, den siste gangen for 2 år siden. Det er ikke slik at jeg ønsker det, jeg vil bare være i fred, få gjort det jeg vil og bli ferdig med det. Men jeg har en mann som jeg elsker svært høyt, og når han nærmest går ned på knær og ber meg om å legge meg inn i stedet for å forlate ham og barna våre, så er det vanskelig å fortelle ham at jeg ikke vil ha hjelp. Det betyr så mye mer for ham enn for meg å komme til en annen løsning enn døden.
Så det er altså den veien det går nå. Kanskje er jeg innlagt på skjermet avdeling om noen dager, og så er det ingen som vet hvor mange måneder det tar før jeg kommer ut igjen.
Leave a Reply