Joda, jeg lever fremdeles

Lenge siden jeg har skrevet noe, så det er vel på tide å gi et livstegn.

Jeg har det etter måten bra. Selvmordstankene er helt borte, kanskje for første gang i mitt liv. Det gjør det litt lettere å være til.

Saken i Østerrike satte meg ganske voldsomt ut. Ikke fordi jeg selv har opplevd å være fanget slik de var, men fordi lengden på helvetet er tilsvarende det jeg har opplevd. Det er som å kjenne deres smerte under min egen hud. Ingen mennesker skulle oppleve så jævlige ting. Dessverre tror jeg ikke livet til Elisabet F. kommer til å bli tilnærmet normalt. Jeg tror heller ikke noen kan hjelpe henne med å få det bra, det hun har opplevd er så til de grader voldsomt at jeg blir redd av å tenke på hvordan hennes netter og dager vil bli. Jeg håper hun finner styrke til å fortsette å leve for seg selv og for barna sine.

Når det gjelder overgriperen Josef Fritzl, så håper jeg han lever lenge.  Det hadde vært fint om han fikk 20 år på isolat i fengselet. Den ultimate straffen er ikke å bli henrettet, nei - det er å leve et langt liv med frihetsberøvelse og daglige påminnelser om hva han har gjort mot sine egne. Det er for lettvint å la et slikt uhyre slippe med døden. Men dessverre er han så gammel at han kan slippe unna alt sammen, uten å bli straffet særlig mange år.  Det er mitt oppriktige håp at ingen han kjenner lenger vil vedkjenne seg at de gjør det, at ingen kommer på besøk. Men erfaringsmessig så vil det jo alltid være noen som vil ta hans side, dessverre. Han fortjener ikke det. Det eneste han fortjener er å bli fullstendig utstøtt og isolert i mange, mange år. Det er lov å håpe at det kommer til å skje.

Det var noen som ba meg om å ikke tenke på saken i Østerrike, fordi det er for nært, fordi det går så innpå meg. Jeg sa til denne personen at det ikke er mulig å bare la være å tenke på det. Det er heller ikke en rett man har; å ikke bry seg. Jeg sa at problemet med det som har kommet fra derfra ikke er at det minner for mye om mitt eget liv, men det at det kunne skje - og det skjer hver dag. Hver dag blir mennesker skadet på livstid av forferdelige overgripere som tar bort viktige deler av menneskers liv, og for alltid endrer livet deres til noe som er uutholdelig. DET er problemet.

Å bry seg om andre er ikke et problem. Det er et privilegium.