I avisene har vi de siste døgnene kunnet lese om flere jenter som har blitt antastet av en guttegjeng i Oslo. Hovedtyngden av vinklingen blir ikke bare overgrepene, men guttenes etniske opprinnelse.
Det virker som om det er verre at slike ting skjer når gjengen er somalisk, eller pakistansk eller av en annen kulør enn etnisk norske. Det er som om selve handlingen kommer helt bort i hudfargen. Det skjønner jeg faktisk ikke. Det er akkurat som om det er noe nytt og ukjent over hendelsene, mens sannheten er at dette er noe som har foregått til alle tider. Seksuelle overgrep er noe som alltid har hendt, forskjellen nå er at det er akseptert å si i fra når slike ting skjer, heldigvis - og ikke minst er mye av forskjellen at avisene velger å skrive om det i krigstyper, hvis de som har forgrepet seg ikke er av norske ætt. Eller skal jeg si arisk ætt?
Plutselig er det glemt at norske menn også begår forferdelige overgrep, og om det står om det i avisen, så er reaksjonene annerledes med en gang. Hvis de i det hele tatt kommer.
Da jeg gikk på skolen for 30-40 år siden, så skjedde slikt stadig vekk. Men vi sa ingenting, for skammen over det som foregikk var ikke de som antastet sin, den var jentene sin skam. Akkurat som incest og voldtekt var. Det handlet om skam den gangen, det handler dessverre mye om skam fremdeles, men verden har beveget seg litt framover, og det er i orden og si at den som forgriper seg han ansvaret. Jeg opplevde incest i noen og tjue år, men det eneste som ble snakket om i forhold til det vi i dag kaller incest, var at det handlet om blodskam. Ordet i seg selv sier i grunnen alt. Denne skammen var ikke eiet av den far, onkel eller bestefar som misbrukte barn i familien - skammen var barnets. Akkurat som skammen av å bli utsatt for mishandling av sin mann var. Mannen ble unnskyldt med at han hadde ei troll til kjerring, eller lignende, og kvinnen bar skammen over å ha “fortjent” å få juling. Slik mange fremdeles føler at de må bære skammen for det de blir utsatt for - dessverre.
«Ei 15 år gammel jente som rives av genseren og klypes i puppen av tre jevnaldrende gutter anmelder ikke» sier Sosiolog Hannah Helseth til Dagbladet. Jeg syns dette innspillet er godt, viktig og nødvendig.
Seksuelle overgrep er uakseptabelt enten det er Ola, Josef eller Hakeem som begår dem. Vi må slutte å skylde på hvilken etnisk opprinnelse folk har, og heller se på hva det er med holdningene i verden som gjør at sånt skjer. Og så må vi gjøre noe med det, slik at vi kan stoppe det vi makter av det. Vi må slutte å frata oss selv ansvaret for verden rundt oss, og lære den oppvoksende generasjon respekt for andre individer. Det er en menneskesak, og et felles ansvar vi er nødt til å forholde oss til. Rett og slett.
Det er i hvertfall min ydmyke mening. Bare vi kan endre verden, ingen andre.
